Menu Content/Innhold
Hovedside arrow Historikk / Fakta
Historikk og Fakta om Svalbard Skriv ut E-post

Foto: Nox Polarix DA
Industrikulturminne fra kulldrift i Ny-Ålesund
Øygruppen Svalbard ligger midt mellom fastlandsnorge og Nordpolen. Beliggenhet er mellom 10 og 35 grader østlig lengde og 74 og 81 grader nordlig bredde og dekker en landareal av 63.000 km2. De største øyene heter Spitsbergen, Nordaustlandet, Barentsøya, Edgeøya og Prins Karls Forland.

Det er litt tvil om når Svalbard ble oppdaget, men sikkert er at nederlandske skip under Willem Barents kommando rapporterte om deres oppdagelse i 1596. landet fikk navnet Spitsbergen etter de karakteristiske fjellformasjonene.

På 1600 - tallet foregikk en storstilt hvalfangst. Etterhvert oppdaget også nordmenn området og det ble vanlig med å drive overvintringsfangst. Flere større ekspedisjoner og internasjonale har hatt sitt utgangspunkt på Svalbard og her kan vi nevne bl.a. Andreé, Nobile og Amundsen.

Fra 1900 - tallet kom steinkullet in i menneskets interesse og dette har vært hovednæringen helt til i dag. Longyearbyen er hovedsete på øygruppen og ble etablert av John Munroe Longyear i 1906. Store Norske Spitsbergen Kulkompani AS (SNSK) overtok byen og anlegget fra amerikanerne i 1916.

Før 1920 var det ingen som ”eide” Svalbard. Men etter forhandlinger ble Svalbardtraktaten realitet i 1920. Norge fikk da herredømme over Svalbard, men alle land som inngikk traktaten og deres borgere har like rettigheter til å drive virksomhet på Svalbard likestilt med Norge under norsk lovgivning.